For å gi de uinnvidde et lite inntrykk av dette går ut på besvarer vi her de spørsmål vi ofte blir møtt med når vi forteller hva vi driver med. Forhåpentlig finner du svarene på mange av dine egne spørsmål også.

 
Seilfly – Er det et fly med seil ?
Dersom du spør noen du kjenner om hva et seilfly er for noe, vil du sannsynligvis møte en del svar som f.eks:
"Det er et sånt fly som kjører på vannet", eller "Det er et fly som seiler med vindene". Det er feil. Et seilfly er et fly med lange, tynne vinger, smal elegant kropp, og det er ikke utstyrt med motor/propell. Mange mennesker har knapt sett et seilfly før, og da er det ikke så rart at de ikke vet hvordan det fungerer heller.

Hvordan kan man fly uten motor da?
Det er vingene som gjør at et fly kan holde seg oppe i lufta. Dersom man ser en vinge fra siden, som et profil, vil man se det som går igjen på de fleste fly. Nemlig at oversiden av vingen har en krumning, og at undersiden av vingen er mer eller mindre flat. Når et fly får fart gjennom luften, vil luftstrømmen dele seg foran ved vingen. Noe av luften vil gå over vingen, og noe på undersiden. Den luften som går på oversiden av vingen vil, nettopp på grunn av vingens profil, gå fortere enn den luften som går på undersiden. Når dette skjer, vil det bli forskjellig trykk over og under vingen, og vingens overside vil få et undertrykk, dvs et sug..  Vingen suges oppover, og når farten til flyet blir stor nok, vil dette suget (løftekraft) bli desto større, og til slutt vil det være så stort at flyet løftes opp fra bakken. Nettopp fordi løftekraften som vingene skaper er større enn tyngdekraften til flyet.

Men hvordan får et seilfly fart, når det ikke har motor?
Det er nettopp her vi finner ut hvorfor et seilfly blir kalt for seilfly. Et seilfly har ikke noen motor som kan gi oss fart til å f.eks ta av fra en flyplass. Dermed må vi seilflygere finne på noe annet. Det vanligste i Norge, er å koble en lang line til seilflyet vårt i den ene enden, og den andre enden i halen på et lite motorfly. Når motorflyet da gir gass, vil seilflyet naturlig nok henge etter. Sånn flyr motorflyet og seilflyet i formasjon mens de klatrer høyere og høyere og høyere. Når seilflygeren føler at han har kommet høyt nok opp, drar han i en snor, som gjør at seilflyet slipper den linen som er festet til flyet, og dermed befinner vi oss høyt oppe på himmelen uten motor.

For at flyet nå skal få fart, må flyet peke med nesen nedover, akkurat som når sykkelen din triller fortere hvis du lar den trille i en nedoverbakke. Flynesen skal ikke peke så veldig mye ned før seilflyet har oppnådd en hastighet på 80-100km/t. Nå går flyet altså litt nedover, og fort bortover i luften. Dette er det vi kaller for å gli/skli i luften, eller seile på luften, derav ordet seilfly/glidefly. Våre seilfly har et glidetall på 1:40, det vil si at for hver meter det går ned, så går det 40 meter frem. Fra 1000meters høyde kan vi skli 4 mil!  Til sammenligning har vårt slepefly ved motorbortfall ca 1:8 i glidetall.

Hvem driver med seilflyging i Norge ?
Det er ca. 700 medlemmer i seilflyseksjonen i Norges Luftsportforbund, hvorav ca. 15% er kvinner. De mest aktive er alt fra studenter og skoleelever, til yrkesaktive i voksen alder. De eldste utøverne er godt over 70 år, mens man kan begynne å fly allerede som 13 åring. Seilflyklubbene er spredd godt rundt i landet, men nord for Trondheim begynner det å bli tynt i rekkene.

Er det spesielle krav til fysikken for å kunne fly seilfly ?
Kravet er alminnelig god helse, omtrent som til bilsertifikat. Det kreves jevnlig sjekk av lege, men det er ingen spesielle krav til fysisk form eller utholdenhet. God fysikk er imidlertid et klart fortrinn ved konkurranser. Merk deg imidlertid at flyene har begrensninger på vekt. 60-110kg er det som er vanlige vektbegrensninger på seilflyene, med enkelte unntak. Spesielt personer med for stor vekt vil få problemer, mens det alltids finnes vekter man kan putte i flyet dersom det skulle være noen lette personer ombord.

Hvordan foregår opplæringen ?
Det finnes en grundig teoretisk del, som omfatter aerodynamikk, meteorologi, lover og bestemmelser for luftfart, fly og instrumentlære, samt videregående flylære. Den praktiske delen, flygningen, foregår i toseters seilfly, der både elev og instruktør kan ha full kontroll over flyet.

Opplæringen kan begynne ved fylte 13 år, og det er mulig å fly alene ved fylte 14 år. Flygningen foregår da under tilsyn av instruktør på bakken eller i annet fly i nærheten. Sertifikatet kan man først få etter fylte 16 år, og fra da av kan man fly alene uten tilsyn av instruktør.

Hva koster det å fly ?
For å få sertifikat må du fort regne med ca. 30-45.000 kroner fordelt over 1-2 år. Dette avhenger av din alder og din progresjon. Etter at man har tatt "lappen" må man regne med minimum 7-8000,- hvert år for å holde sertifikatet ved like. Bruker man 15-20 tusen hvert år kan man man virkelig fly mye!

Hva koster seilflyene ?
Det er mulig å kjøpe godt brukbare seilfly fra ca. 50.000 kroner, men det er også mulig å kjøpe et superseilfly til opp mot 3 millioner kroner. Et godt konkurransefly kan kjøpes brukt for ca. 200.000 kroner og oppover. Flyene eies som oftest av klubbene, men det er også vanlig at private kjøper egne seilfly, eller at flere går sammen om å kjøpe et. Da deles kostnadene for anskaffelse og drift, samtidig som det blir mindre arbeid på den enkelte med vedlikehold osv. Er man medlem i en klubb slipper man å tenke på dette. Da eier klubben seilflyene og du som medlem leier flyene til selvkostpris.

Hva skjer dersom det slutter å blåse ?
Vind har ingen avgjørende betydning for at et seilfly skal kunne holde seg oppe. Vind kan bidra til å gi oppdrift, men det gjør også solen. Ved sin oppvarming av bakken gjør den at oppvarmet luft, som er lettere enn annen kaldere luft, stiger til værs og kan ta med seg et seilfly på ferden. På dager med cumulusskyer (blomkålsskyer) er det som regel kraftig oppdrift. Et seilfly er fullt manøvreringsdyktig, og kan ta seg frem over lange avstander selv uten oppdrift. Dersom flygeren ikke skulle greie å ta seg tilbake til flyplassen, er det vanlig å velge seg ut et jevnt jorde som landingsplass. Det kalles utelanding, og regnes som problemfritt. Flyet og piloten hentes da med bil, flyet demonteres og settes inn i en spesialbygget tilhenger.

 

Hvor lenge kan et seilfly holde seg oppe ?
Seilflyene blir slept opp i luften av motorfly, vinsj eller bil. Vanlig slepehøyde er 500 til 800 meter. Deretter er det opptil seilflygeren å løse ut linen, og fortsette på egen hånd. Det er ingen teoretisk grense for hvor lenge et seilfly kan holde seg oppe, så sant været gir mulighet for oppdrift. Forsøk på å sette varighetsrekorder ble gitt opp da det gikk på sikkerheten løs, med piloter som sovnet ved spakene. Normalt varer en tur fra 15 minutter opptil 2-3 timer, men det er ikke uvanlig med flyturer på opptil 8 – 10 timer.

Hvor langt og høyt kan man komme med et seilfly ?
Seilflyene kan typisk komme 30 – 50 km fremover for hver 1000 meter høyde i ren glideflukt. Maksimal hastighet er oppunder 300 km/t (dette er 1/3 av hastigheten til et rutefly, og raskere enn en fallskjermhopper faller rett ned!). Normal hastighet er imidlertid mellom 80 – 200 km/t. Ved å fylle vann i vingene kan rekkevidden økes da mer vekt gir bedre glideegenskaper ved høyere hastigheter. Ved flyging i oppdrift underveis kan flere hundre kilometer tilbakelegges uten mellomlanding. En god konkurransepilot kan gjennomføre en 300 kilometer oppgave på noe over 2 timer, noe som tilsvarer 100-150 km/t i gjennomsnittshastighet – og da med roligere flyging underveis for å utnytte oppdrift man kommer over.

Norsk rekord i distanseflygning er over 1000 km. En seilflyger på New Zealand fløy over 2000 kilometer langs øyene opp og ned på en dag og på samme tur fra en base på den sydlige øya. Hvem har vel bruk for motor? Norsk høyderekord er på vel 9.000 meter høydegevinst (omtrent som marsjhøyden til et rutefly) satt i Gudbrandsdalen. Verdensrekorden er på over 14.000 meter satt i Rocky Mountains i USA. Under høydeflyvning benyttes det surstoffanlegg i høyder over 3.500 meter.

Hvordan konkurrerer man med seilfly ?
Konkurranser foregår ved at det settes distanseoppgaver som skal gjennomføres på kortest mulig tid, vanligvis fra 100 til 500 kilometer. Været og væremeldingen bestemmer oppgavens lengde. Piloten benytter en logger-enhet basert på GPS signaler som gir informasjon om du har gjennomført ruten korrekt eller ei. Start og ankomst registreres og dermed er hastigheten kjent. Dersom piloten ikke kommer rundt og må utelande, regnes det poeng ut fra tilbakelagt distanse. Det kan være opptil 100 deltagere i internasjonale konkurranser, og det konkurreres i flere klasser. Disse er gjerne inndelt etter flyenes ytelser og egenskaper, og dermed pris. Nome Flyklubb arrangerer hvert eneste år Norgescup i strekkflyging på Lunde flyplass. Da kommer deltagere fra hele landet for å konkurrere.
I tillegg til strekkonkurranser så konkurreres det også i akrobatikkflyging med seilfly.

Hva gir seilflyging utøveren ?
Det er tre stikkord som går igjen når du snakker med seilflygere:

Gøy, naturopplevelse og mestringsfølelse!

Opplevelsene taler for seg selv, fantastisk utsikt koblet med følelsen av å sveve fritt som fuglen. Ja ofte skjer det faktisk i selskap med rovfugl. For mange er det en utfordring i seg selv å fly et fly uten motor, for andre må flyet snus opp ned i en loop før det gis tilfredsstillelse. Noen synes det er fantastisk med en tur forbi Gaustatoppen, og for noen er jakten på personlige, nasjonale eller internasjonale rekorder det som gir tilfredsstillelse. Felles for det hele er at det er utrolig gøy!

De som velger seilflyging, får opplevelser og utfordringer man knapt finner andre steder!

 

 

Utdanningen består av en teoretisk og en praktisk del, som foregår i klubbens regi. Våre instruktører er erfarne på alle felt og er underlagt Norges Luftsportforbunds retningslinjer for utdanning til seilflygere. Her finner du mer info om utdanningen:

Generelt
For å kunne begynne med seilflyging må du ha fylt 13 år og ha gjennomgått en legesjekk for seilflygere. Er du under 18 år må du i tillegg ha underskrift fra foresatte. Utdanningen består av en teoretisk og en praktisk del, som foregår i klubbens regi. Våre instruktører er erfarne på alle felt og er underlagt Norges Luftsportforbunds retningslinjer for utdanning til seilflygere.

All utdanning skjer i klubben og sertifikattest både teoretisk og praktisk foregår her.

Den teoretiske delen
Den teoretiske delen består av syv fag som det avlegges prøve i etter multiple choice prinsippet (avkryssing). Det er 20 spørsmål i hvert fag. Prøvene er bestått ved 75% rett svar.

Lover og bestemmelser (FCL)
Faget gir deg en innføring i hvilke lover og bestemmelser som finnes og hvordan disse er bygget opp. Det er viktig å kunne spillereglene for at sikkerheten bevares og ulykker unngås. Sikkerhet er alltid høyest prioritert! Har du lov til å fly i dårlig vær? Hvem har du vikeplikt for? Kan du fly hvor du vil? Hvor lavt har jeg lov til å fly?
 
Aerodynamikk og flylære
Hvordan flyr et seilfly, og hvilke krefter virker på flyet under flyging? Hva skjer hvis jeg tar kontrollstikke bakover? Hva kan skje dersom jeg flyr selv om jeg er for tung til å fly? Hvor fort kan jeg fly med dette flyet? Det og mer til får du svar på i dette faget. 
 
Flymateriell, instrumenter og utstyr 
Dette faget gir deg innsikt i hvordan man best tar vare på seilflyene, hvordan de viktigste instrumentene virker, og om det eksterne utstyret man som seilflyger vil trenge. Hvorfor er det viktig at vi vasker og polerer flyene våre? Hvorfor skal man ikke "klasse" på vinduet til flyet?
 
Meteorologi
Faget meteorologi tar for seg de mekanismer og prosesser som påvirker været. Meteorologi er et meget spennende fag som også sikkerhetsmessig er viktig at man forstår og respekterer. Hva er det som lager oppdrift? Vil det begynne å regne snart? Hvorfor blir det kaldere når man kommer høyere opp i luften? Hvorfor slutter det å stige nå, det er jo klar himmel og masse sol.. Dette er bare noen eksempler på hva man vil bli lært opp i under dette faget.

Videregående flylære
Videregående flylære tar for seg hvordan man best kan utnytte de ulike formene for oppvinder, hvordan man sikkert utfører distanseflyging, hastighetsflyging og høydeflyging. Dersom jeg skulle være så uheldig å komme for lavt, hva gjør jeg da? Hvor stor fart bør jeg fly på for å komme meg raskest bort dit, uten å tape masse høyde?

Radiotelefoni
Her lærer du alt du trenger for å kunne forstå viktigheten av å kommunisere via flyradio, og hvor stor betydning det kan ha for sikkerheten vår. Det som kanskje er "gresk" av engelske rare strofer i starten, vil du raskt kunne tolke til god informasjon når du er ute og flyr. I dette faget er det både en teoretisk del, og en muntlig del.

Menneskelige ytelser og begrensninger (MYB)
I de aller fleste ulykker innen luftsport og seilflyging, er det menneskelig svikt som til syvende og sist er årsaken. Ved å forstå
hvordan vi mennesker fungerer under stress og hvordan vi lett kan påvirkes i forskjellige situasjoner og ved forskjellig dagsform, får du et godt og verdifullt grunnlag i dette faget til å se tidlige signaler før ulykker oppstår. Dette faget er kommet i senere tid, nettopp som et resultat av tidligere ulykker og hvor vår organisasjon ser viktigheten av å forstå menneske, dets ytelser og begrensninger.

Den praktiske delen
Den praktiske delen består av grunnutdanning og videregående utdanning frem til flygebevis.

Grunnutdanning  
Hensikten med grunnkurset, er å lære eleven å fly flyet slik at han/hun på en sikker måte kan foreta en selvstendig avgang og landing med seilfly. Dette skjer ved at eleven sitter foran i flyet, mens instruktøren sitter bak. Første flytur begynner som en introduksjonstur, hvorpå man lærer om rorenes virkning og flyets bevegelse. Ettersom utdanningen skrider frem, overlater instruktøren ror for ror til eleven. Etter 20-30 flyturer er det vanlig at eleven har lært seg å beherske flyet såpass at han/hun vil få lov til å fly flyet helt alene! Dvs at eleven har vist for instruktøren at man klarer å henge etter i flyslep, løse ut, fly noen svinger, gå inn i landingsrunden, og lande flyet mykt og sikkert på rullebanen igjen. Når eleven flyr alene, vil instruktøren kun være tilgjengelig via radioen i flyet.

Videregående utdanning
Fra Grunnkurs har du nå lært å fly flyet sikkert, og du har lært avgang og landing. Nå skal du videre. Under den videregående utdanningen skal eleven trene på noe av det samme som på grunnkurs, bare i litt forverret grad. Sakteflyging, spinn, krappe svinger, hinderlanding, krappe svinger i flyslep, transport slep, bruke oppdriften som finnes, fly uten bruk av instrumenter osv. Her flyr eleven vekselvis med og uten instruktør.

Det praktiske under flydagen
Flydagen starter normalt kl.10 og fortsetter til normalt kl.17 på kvelden, eller etter avtale med instruktør. Det er en stor fordel for ferske elever at dagen begynner tidlig pga. rolig vær på formiddagen som gjør at det blir lettere å lære da. Som regel blir vinden roligere på kvelden og det er også da egnet for ferske elever. Dagen ledes av ASL (Ansvarlig Seilfly Leder) som vanligvis er dagens instruktør, men det kan også være en annen erfaren seilflyger. 

Det er viktig at du setter av god tid til flyging da det fort kan bli noe venting på bakken.


SIKKERHET
Mange lurer på hvordan det er med sikkerheten for seilflygere. Innen flyging er det stor fokus på sikkerhet, det gjelder også for seilflyging. Her finner du mer info om sikkerheten.

Er seilflyging farlig ?
Som all annen aktiv idrett innebærer seilflyging en form for risiko, men på samme måte som ved bilkjøring, er det opptil utøveren hvor farlig det skal være. Den grundige opplæringen, regelverket og oppfølgingen av dette gjør at seilflyging ikke er spesielt farlig. I Norge går det mange år mellom hver gang vi har en alvorlig ulykke med personskade. Alle uhell store som små, blir fulgt nøye opp av et eget nasjonalt sikkerhetsutvalg. Slik skapes holdninger som bidrar til å gjøre seilflyging til en av de mindre risikable hobbyene.
 
Flyene
Det første som gjøres på en flydag, er å ta en daglig inspeksjon av fly og utstyr som slepeline, fallskjerm og radio. Da sjekker vi at flyet virker som det skal, at flyets dokumenter er i orden, og sjekker status fra forrige flytur.

Hvert år blir seilflyene grundig sjekket og stellet slik at de tilfredstiller de strenge vedlikeholdskravene.

Dersom det viser seg å være noen feil under noen av disse inspeksjonene, vil det umiddelbart bli gjort tiltak for å utbedre dette, og flyet vil ikke være luftdyktig før det er blitt rettet på.

Vi flyr rett og slett ikke med et fly som ikke virker som det skal!

Pilotene
Alle piloter som driver med seilfly i Norge blir regelmessig sjekket for å opprettholde en viss standard. En såkalt Periodisk Flyge Trening (PFT) flys med instruktør annenhvert år.