Det gjennomgående problemet rundt om i klubbene, viste seg å være mye knyttet til organisering. Mangel på kusker og instruktører, misforståelser dem imellom, samt elever som ikke dukket opp likevel.. Mye venting, lite flyging. Dette fører til utbrente ildsjeler. Dette har ofte med organisering å gjøre, og intruktørens rolle som leder ble utfordret. Større fokus på dette under instruktøropplæringen f.eks. Noen klubber har våget å gjøre store endringer, dvs gå mer over til Touring Motor Glider, og også bruke dette som slepefly. Det er også klubber som har gått til anskaffelse av Self-Launch tosetere, hvor noen klubber har lykkes, mens andre ikke har merket noen forskjell. Poengene deres har vært å minske utgifter, og samtidig effektiveisere flydagen med mer eller mindre booking av flytime, fremfor å holde av en hel dag store deler på bakken. Flere interessante foredrag ble holdt, og vi fikk vite tallenes harde fakta de siste årene. Faktum er at vi idag er så langt tilbake på medlemstallet, som vi hadde det på 70-tallet. Det ble påstått at rekruttering ikke var noe problem i det hele tatt, men at mottaksapparatet var grunnen til den dårlige trenden. Dette kan vi kanskje se igjen i vår egen klubb, hvor vi kanskje har vært fler som har sluttet å fly, enn antallet som har begynt å fly. Det å holde på medlemmene har vist seg å være den store utfordringen. Av 21 seilflyskoler i landet, er det bare 6 av dem som kan tilby acro-utdanning, og/eller strekk-utdanning etter flygebeviset er i hånda di. Dette vil bli et stort fokus for SNLF fremover. Etterutdanning er viktig for å ikke fly seg lei, rett og slett. Det er også satt fokus på at læringstiden må ned.. Det bør være mulig for nye elever å fly solo på under 1 mnd, og flygebevis på 4-5 mnd. Forslag om å kjøre flere sentrale grunnkurs i løpet av året ble tatt opp til diskusjon, og konklusjonen ble at man ønsket seg et instruktør-korps fra SNLF som kunne bidra med ukeskurs på diverse flyskoler rundt om, og da ikke bare på Elverum. Da kan kubber som ikke har kapasitet til å kjøre egne intensive kurs, enten få hjelp derfra, eller anbefale sine elever å dra på et av disse. Parallelt med dette, kom det utsagn som “Redd ungdommen før narkotika og fotballen tar dem”. DVS, vi bør bli flinkere til å vekke interessen til ungdommen lenge før de faktisk har lov til å begynne å fly. I noen land har de bla.a flyging med 12-åringer med bilslep, med svært enkle flyprinsipper. Og en lignende praksis bør være mulig i Norge også, så lenge rammene blir ordentlige. IK-4 vil sannsynligvis ble revurdert, og få tillatelse til å fly fra baksetet når de flyr introturer. Argumentene for dette var bla.a at instruktøren da fikk en bedre mulighet til å vurdere passasjeren, er han redd, anspent eller flysyk?? Samtidig er det på mange måter lettere å fly fra baksetet, og ikke minst, passasjeren vil sannsynligvis synes det er mer artig å oppleve flyturen fra fremsetet, som han likevel skal fly fra som elev senere. SUK får i oppgave å ta en ny vurdering her. SNLF forhandler knallhardt om luftrommet på østlandet. Dvs, man ønsker å definere områder hvor man kan få aktivert “luftsportsområder”, bedre kjent som bokser. Det er ikke til å unngå at det vil bli stadig mer kontrollert luftrom i Norge, og da er det krav til transponder og flytelefonisertifikat. Derfor er det viktig med disse luftsportsområdene, så vi fortsatt kan fly, uten å bli berørt. Ellers er det påbudt med FLARM hvis man skal delta i konkurranser fremover. FLARM er en GPS-enhet som sender ut posisjonen din, og mottar andres posisjoner. Utifra dette vil du få en god oversikt over hvor andre fly befinner seg, som ellers kan være vanskelig å se. FLARM kan imidlertid ikke erstatte øynene dine, men er ment som et hjelpemiddel. Hold derfor utkikk, er oppfordringen! Det var en hyggelig helg, hvor over 80 deltagere diskuterte og hadde det sosialt hele helgen. Flygingen på fredag ble veldig redusert pga lav skybas, men noen få slep av tosetere med TMG ble gjennomført. Det lar seg gjøre for de aller fleste, men marginene blir mindre på en gresstripe lik vår egen. Det er uansett interessant å se hvordan andre flyklubber velger å løse sin utfordrigner på. Kanskje vil store forandringer øke flyinteressen hos et fler tall, men samtidig skremme vekk “de gode gamle” som ikke liker endringer. Man må ta noen valg. Utfordringer ligger i å minske ventetiden, samt gjøre seilfly til en mer interessant sport for folk. Har du noen tanker og idéer?